(Sorry … only in Norwegian … This is the answer I sent my brother, when he asked me to write what it felt like to turn 30)

Herregud! I dag når jeg våknet opp var jeg blitt 30! … 30 … Jeg var usikker på om panikk ville gripe meg og lurte på hva som ville skje. I et svakt øyeblikk fantaserte jeg at en rakett kom til å sprenge på rommet mitt. Det skjedde heldigvis ikke, men jeg så på tanken som et tegn og stod opp. Jeg hadde allerede snakket med Martin 10 minutter over midnatt, noe som var kjekt, men han fikk tankeprosessene i gang og jeg var nok litt fraværende. 30 år har alltid virket så langt vekke. Da har man tross alt skikkelig jobb, kone og unger, stasjonsvogn… og sånn. Jeg har på mystisk vis greid å bomme på alle punktene.

Istedenfor å snakke om det man ikke kan forandre, så skal jeg ta pulsen på meg selv nå: 72 … en helt grei hvilepuls. Når det gjelder livet generelt så er jeg også fornøyd, … til tross for at jeg har nådd 30. Det er i grunnen ikke et så skremmende nummer. Det høres mye verre ut enn det det er. Det har ikke skjedd en mirakuløs forandring, jeg har ikke en biologisk klokke som tikker ut av kontroll eller en desperat trang til å gjøre noe som vil få meg til å virke mindre unormal.  For det må jo være unormalt å være ugift i denne alder. Hmmm … la oss se litt på ordene ugift og unormal: Når man setter bokstaven u- foran noe, så gjør det med en gang ordet til noe negativt … u-ting, u-land, u-økonomisk, men hvis man ser på ordet gift … så er det første synonymet som komme opp i Word ordlisten min: smitte. Når jeg skal oversette gift til engelsk tenker jeg først på ordet poison. Både smitte og poison er en noe jeg kan fint leve uten, så hvis jeg har greid meg i 30 år som ugift, så skal jeg greie det en stund til! Når jeg slår opp normal i Word ordlisten får jeg ordene: alminnelig, gjennomsnittlig og loddrett. Heller ikke ord jeg ønsker å assosiere meg med. Jeg trives godt å være den personen de andre har litt problemer med å forstå. Denne trangen stemmer faktisk også godt med både stjernetegn og fødselsår saker (hvis man tror på sånt).

Hvis jeg skal se på meg selv som et voksent menneske, så er det å bli voksen noe jeg frykter. Min helt er Arne Næss Sr. Han greier i en alder av 92 å fremdeles være leken. Jeg tror han har funnet nøkkelen til livet jeg prøver å leve: Å vær ung til sinns hele livet. Kroppen henger i hans alder ikke med lenger, noe han understreker og sier at man må gjøre tingene mens man kan. Det er nemlig trist å sitte på tampen av livet og si, ”hva hvis…” eller, ”jeg skulle ønske jeg hadde…” Jeg har lyst å leve livet mitt slik at hver dag er en bra dag. Martin og meg ble enige for lenge siden at det var enormt viktig at vi var fornøyde med den vi er og der vi er. Jeg har alltid sagt at hvis jeg detter død om nå, så har jeg hatt et fantastisk liv så langt. Jeg har opplevd enormt mye og er veldig takknemlig for det. I likhet med Arne Næss Sr. sa FarFar for en stund siden: ”Tror du jeg synes jeg er gammel? Kroppen blir eldre, men jeg føler meg fremdeles ung i toppen.” Når jeg ser på meg selv er jeg blitt 30. men alle jeg møter tror jeg er under 25. Det har nok litt å gjøre med at folk vil være hyggelige, at jeg klær meg ungt, men viktigst at jeg ikke oppfører meg som det folk oppfatter som ”en gammel 30-åring”.

Så er spørsmålet alle stiller: Hvordan er det å bli 30? Ikke så forskjellig fra 29, eller 25 for den saks skyld. Jeg er fremdeles den samme. Jeg kommer ikke til å starte en febrilsk jakt etter en forplantningspartner eller gjøre andre drastiske forandringer i livet. Gudene vet at jeg har gjort mange drastiske forandringer i livet mitt så langt og kommer nok til å gjøre flere i årene fremover kjenner jeg meg selv rett. Jeg føler meg fremdeles som om jeg er 22 … riktig nok en velbelest 22-åring som har reist litt, men en 22-åring med livet foran seg. Jeg går fremtiden i møte med hodet hevet høyt og gleder meg til de neste 30-årene. Jeg håper at jeg om 30-år kan se tilbake og være like fornøyd som jeg er nå. De sier at det er normalt med en 30-års krise (i likhet med alle runde tall oppover), men jeg ser ikke på det som et problem. Det er kun et tall, det er måten du er på som viser din egentlige alder og jeg vet at jeg kommer til å være ung hele livet.